Radon er en radioaktiv edelgass, hvor den vanligste isotopen er Radon-222, inngår i Uran-238 nedbrytningskjede. Leddet før radon-222 er Radium-226. Radon omdannes med en halveringstid på 3,8 døgn, dvs av en viss menge radon er bare halvparten igjen etter denne tiden. Når radon omdannes dannes det en kjede av nye forbindelser, "radondøtre", som også er ustabile. Når radon og noen av "døtrene" omdannes oppstår alfastråling. Denne strålingen består av heliumkjerner som forårsker skader på de treffer kroppsvev.

Nei, radon verken lukter eller smaker. Dessuten er radon en edelgass, som betyr at den ikke reagerer med andre grunnstoff. Eneste måten å få vite om det er radon i luften er derfor ved å gjøre målinger.

Radon dannes naturlig i bakken og renger opp gjennom bakken. Vanligvis spres radongassen raskt til atmosfæren og utgjør inen helsefare. Men når radon trenger inn i innestengtre rom, som boliger eller gruver, kan radonverdiene bli høye og utgjøre en helserisiko for de som oppholder seg der. Hvor sotre helseeffektene er, avhengier av eksponeringen, dvs på radonnivået og den tiden man utsettes for denne strålignen. Dessuten er kombinasjonen langvarig eksponering av radon og tobakksrøyk ekstra risikofylt. Kreftforeningen anslår at ca 370 Nordmenn hvert år får kreft i lungene på grunn av radoneksponering. Lungekreft er en kreftform med høy dødlighet.

Ekleste og billigste måling er med sporfilmdetektorer.

Sporfilmdetektoren består av en sporfilm, en liten gjennomsiktig plastbit, som ligger i en plastikk-kapsel i elektrisk ledende plast. Radon er en edelgass, noe radondøtrene ikke er, og på den måten går radongassen inn i detektoren via diffusjon, men radondøtrene kan ikke oppholde seg her. Radongassen som er fanget i detektoren brytes ned og danner alfa-partikler som treffer filmen (platbiten) og forårsaker mekaniske skader i overflaten, såkalte spor. Ved avslutning av målingen behandles filmene i en varm lut-løsning i flere timer som gjør at sporene blir såpass store at de kan identifiseres med et mikroskop. Sproene beregnes med et bildeanalyseprogram og radoninnholdet kan beregnes fra antallet spor og eksporneringstiden. Hele systemet kalibreres ved å sammelinge filmer som sendes til Stråläkerhetsmyndigheten (SSM) for å eksponere i kjent radonnivå.

Langtidsmåling ( kan gi årsmiddelverdi, godkjent av myndingheter) skal pågå minst 60 dager i fyringssesongen (10. oktober - 30. april). Korttidsmåling (kun rådgivende måling, som ikke er godkjent av myndighetene) skal pågå i minst 7 dager (lengre måletid gir sikrere resultat)

Jovisst kan det det! De høyeste radoninnholdet i hus forårsakes av radon som trenger opp fra bakken. Når det er undertrykk i huset kan radon i bakken suges inn i huset; undertrykk skapes blant annet av at tempertruen er høyere inne enn uten, ghivlket ansees for tilfellet i fyringssessongen /1. oktober - 30. april). Radon i bakken kan komme fra den naturlige bakken under huset, eller fra fyllingsmateriale under huset. Det kan følge med luft som kommer inn via sprekker og/eller hull bunnplaten eller kjellervegger. Hus med krypgrunn kan ved noen værforhold få svært høye radonnivå på grunn av lekkasje av luft fra volumet under huset.

Du bør starte med å få en radonbestiktgelses for å få et passende forslag til tiltak. For yttligere råd og hjelp kontakt gjerne Eurofins Radonlab AS ???.det er viktig å huske at radonproblemer går det an å gjøre noe med.

Du bør tenke på at ved renovering kan radoninnholdet i huset endres. Ny ventilasjon eller bytte av vinduer kan påvirke innholdet. Med årene kan også sprekker i grunnmuren dannes når radon kan trenge inn fra bakken. Det bør ikke gå mer enn 10 år mellom hver måling.

For øyeblikket finnes det ingen supsidierinsordning for å forhindre/forbedre radonproblemer.

Ved nybygg kan det være verdifult å vite om bakken man skal bygge på er klassifisert som høyrisikogrunn for radonforekomst, ettersom man da kan bygge radonsikkert fra begynnelsen. I noen tilfeller krever byggesaksnemda en undersøkelse av radoninnholdet i bakken. bestiller du her.